bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Egentlig ‘noe som knitrer i ilden’
Strø golvet med brisk
SUBSTANTIV
SUBSTANTIV
Av brisk
Utkok av einer
VERB
Beslektet med bred
Refleksivt: gjøre seg viktig, kjekke seg
Briske seg av noe
nynorskordboka
brisk
SUBSTANTIV
Lågtysk brits(ch)e, briske; samanheng med brett
(veggfast) sovebenk av tre (i celle, koie og liknande)
brisk
SUBSTANTIV
Strø golvet med brisk
briskelog
SUBSTANTIV
Saft av briskebær
briske
VERB
Samanheng med brei
Særleg i overført tyding: vere brei; brike
Briske med eit nytt plagg
Refleksivt:
Briske seg
Gjere seg viktig el. morsk