bokmålsordboka
brent kalk
Kalsiumoksid; Se: kalk
brent barn skyr ilden
En unngår å gjøre samme feilen to ganger; Se: barn
VERB
Norr. brenna
Være i brann; stå i flammer; flamme
Låven brenner
Det brenner hos naboen
Adventslysene brant i staken
Det vil ikke brenne i ovnen
Brenne inne
Miste livet i husbrann
Hele familien brant inne
Brenne inne med
Ikke få solgt
Brenne inne med alle varene
Ikke få uttrykt noe en vil ha fram
Hun brant inne med ideen
Brenne ned
Brenne til det er oppbrukt
Lysene brant ned
Bli tilintetgjort av brann
Hele kvartalet brant ned
Brenne opp
Brenne til det ikke er noe igjen
Bilen eksploderte og brant opp
Brenne ut
Brenne til det ikke er noe igjen
Bålet har brent ut
Bilen brant ut
Om sykdom: slutte å være aktiv
Leddgikta hennes har brent ut
Lyse som ild; skinne kraftig
Sola brant på himmelen
Være el kjennes het
Huden brant av feber
Blodet brenner i årene
Føle jorda brenne under føttene
Såret brenner
Halsen brant av tørst
Ha sterke følelser for noe; være intenst opptatt av noe; kjenne sterk trang eller lyst
Brenne for en sak
Brenne av lyst til å hjelpe
Hun brant for faget sitt
Hun brant etter å komme i gang
VERB
Norrønt brenna, egentlig ‘få til å brenne (I)'
Tilintetgjøre, ødelegge med ild
Brenne opp noe
Gloa brente hull i teppet
Brenne bråte, lys, bål
Brenne gamle aviser
I overført betydning:
Brenne alle bruer
Bryte alt samband; ikke ha retrettmulighet
Behandle med ild eller varme
Brenne brennevin (lage brennevin ved destillering)
Brenne kaffe, kull, tjære
Som adjektiv i perfektum partisipp:
Brente mandler
Brent kalk
Med våpen eller i ballspill: skyte
Brenne løs
Brenne av et skudd
Brenne seg inn
I overført betydning: gjøre et dypt og varig inntrykk
Jeg har brent meg på det før
Brenne fingrene
Også i overført betydning: få seg en lærepenge
Brenne seg
Også i overført betydning: få uheldige erfaringer med
skinne; varme sterkt
Lyset brente
Sola brente
I ballspill:
Brenne et straffespark
Ikke skåre ved straffespark
nynorskordboka
brent
SUBSTANTIV
Av brenne
Slags leik; svibrent
Innemål i leik
brent barn skyr elden
Ein unngår å gjere same feilen to gonger; Sjå: barn
brenne
VERB
Norrønt brenna, eigenleg ‘få til å brenne (III)'
øyde, gjere til inkjes med eld
Brenne gamle aviser
Brenne brote, bål, lys
Brenne inne nokon
Brenne opp noko
I overført tyding:
Brenne alle bruer
Bryte alt samband
Lage til med eld eller varme
Brenne kaffi, kol, tjøre
Brenne (brennevin) (lage brennevin med destillering)
I perfektum partisipp:
Brend kalk
Gloa brende hol i teppet
Lage merke med svijern
Brenne inn merke
Refleksivt:
I skyting, ballspel:
Brenne seg inn
Setje djupt svimerke i
I overført tyding: gjere varande inntrykk på
Brenne av
Sende i veg, fyre (eit skot)
Få skadd med eld, sterk varme eller stoff som etsar; svi, svide
Brenne fingrane (òg overf: få seg ein lærepenge)
Refleksivt, òg i overført tyding:
Brenne seg (på fingrane)
I perfektum partisipp, ordtak:
Brent barn skyr elden
Varme sterkt, hete opp
Sola brende dugeleg
I balleik: stikke
Brenne mål eller bom (stå for lenge på mål)
Brenne straffespark, straffekast (ikkje få mål på eit straffespark el. straffekast)
Som adjektiv eller adverb, i presens partisipp, forsterkande: ofseleg, sterk(t), svær(t); jamfør brenn-
I brennande fart
Brennande snøgt