wordify
bokmålsordboka
kalk
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra latin calx
Kalsiumholdig steinslag
Brent kalk
Kalsiumoksid
Lesket kalk
Kalsiumoksid som er behandlet med vann, kalsiumhydroksid
kalk
SUBSTANTIV
Norrønt kalkr, fra latin calix, opphavlig gresk kylix
Beger (til altervin); i bibelspråk: mål for smerte, lidelse
Tømme kalken
Blomsterbeger
kalkalge
SUBSTANTIV
Alge med kalk i celleveggene
kalkbrenning
SUBSTANTIV
Framstilling av kalsiumoksid ved gløding av kalsiumkarbonat
nynorskordboka
kalk
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk, frå latin calx opphavleg av, gresk khalix ‘småstein, ubrend kalkstein’
kalkstein; kalkmjøl
Jordbrukskalk
Brend kalk
Kalsiumoksid
Leska kalk
Kalsiumhydroksid
kalk
SUBSTANTIV
Norrønt kal(e)kr, gjennom gammalengelsk og, gammallågtysk, frå latin, opphavleg gresk kylix ‘beger, pokal’
beger, staup
Altarkalk
I religiøst mål, i overført tyding:
Tømme kalken
Ta på seg å li
kalkalge
SUBSTANTIV
Mest i fleirtal: koralliknande algar med mykje kalk i celleveggene
kalkammonsalpeter
SUBSTANTIV
Granulert nitrogengjødsel laga av ammoniumnitrat blanda med kalksteinsmjøl