wordify
bokmålsordboka
brenner
SUBSTANTIV
Av brenne
Munnstykke i et forbrenningsapparat der brennstoffet fordeles
Skjærebrenner, sveisebrenner
Yrkesbetegnelse for visse arbeidere, særlig i metallindustrien
Gå til ordforklaring for "brenner"
brenneri
SUBSTANTIV
Fabrikk eller anlegg der noe blir framstilt ved brenning
Brenneriet laget sprit av poteter
Gå til ordforklaring for "brenneri"
brenne
VERB
Norr. brenna
Være i brann; stå i flammer; flamme
Låven brenner
Det brenner hos naboen
Adventslysene brant i staken
Det vil ikke brenne i ovnen
Brenne inne
Miste livet i husbrann
Hele familien brant inne
Brenne inne med
Ikke få solgt
Brenne inne med alle varene
Ikke få uttrykt noe en vil ha fram
Hun brant inne med ideen
Brenne ned
Brenne til det er oppbrukt
Lysene brant ned
Bli tilintetgjort av brann
Hele kvartalet brant ned
Brenne opp
Brenne til det ikke er noe igjen
Bilen eksploderte og brant opp
Brenne ut
Brenne til det ikke er noe igjen
Bålet har brent ut
Bilen brant ut
Om sykdom: slutte å være aktiv
Leddgikta hennes har brent ut
Lyse som ild; skinne kraftig
Sola brant på himmelen
Være el kjennes het
Huden brant av feber
Blodet brenner i årene
Føle jorda brenne under føttene
svi, verke
Såret brenner
Halsen brant av tørst
Ha sterke følelser for noe; være intenst opptatt av noe; kjenne sterk trang eller lyst
Brenne for en sak
Brenne av lyst til å hjelpe
Hun brant for faget sitt
Hun brant etter å komme i gang
Gå til ordforklaring for "brenne"
brenne
VERB
Norrønt brenna, egentlig ‘få til å brenne (I)'
Tilintetgjøre, ødelegge med ild
Brenne opp noe
Gloa brente hull i teppet
Brenne bråte, lys, bål
Brenne gamle aviser
I overført betydning:
Brenne alle bruer
Bryte alt samband; ikke ha retrettmulighet
Behandle med ild eller varme
Brenne brennevin (lage brennevin ved destillering)
Brenne kaffe, kull, tjære
Som adjektiv i perfektum partisipp:
Brente mandler
Brent kalk
Med våpen eller i ballspill: skyte
Brenne løs
Brenne av et skudd
Brenne seg inn
I overført betydning: gjøre et dypt og varig inntrykk
svi, skade
Jeg har brent meg på det før
Brenne fingrene
Også i overført betydning: få seg en lærepenge
Brenne seg
Også i overført betydning: få uheldige erfaringer med
skinne; varme sterkt
Lyset brente
Sola brente
I ballspill:
Brenne et straffespark
Ikke skåre ved straffespark
Gå til ordforklaring for "brenne"
nynorskordboka
brennar
SUBSTANTIV
Av brenne
Person som brenner
Som etterledd i:
heimebrennar, skadebrennar
Del av lampe og liknande der logen kjem fram
Som etterledd i:
rundbrennar
Omn, apparat til å varme opp rom med
Apparat til å brenne med