wordify
bokmålsordboka
brøk
SUBSTANTIV
Av lavtysk brok, brök; samme opprinnelse som brokk
Tall som betegner et antall like store deler av en enhet, der en teller uttrykker antallet deler og en nevner hvor mange deler enheten er delt i
2/5 er en brøk
Forkorte en brøk
Brudden brøk
Brøk der teller og nevner selv er brøker
Ekte brøk
Brøk der telleren er mindre enn nevneren
Uekte brøk
Brøk der telleren er større enn nevneren
Gå til ordforklaring for "brøk"
brøkdel
SUBSTANTIV
Del av en enhet uttrykt som brøk
Liten del
Lese bare en brøkdel av pensum
Gå til ordforklaring for "brøkdel"
brøkregning
SUBSTANTIV
Regning med brøk
Gå til ordforklaring for "brøkregning"
brøkstrek
SUBSTANTIV
Strek mellom teller og nevner i en brøk
Gå til ordforklaring for "brøkstrek"
nynorskordboka
brøk
SUBSTANTIV
Av lågtysk brok, brök; same opphav som brokk
Eit visst tal av dei jamstore delane som ei eining er delt i, uttrykt med ein teljar som merkjer av talet på delane og ein nemnar som syner kor mange delar eininga er delt i
2/5 er ein brøk
Broten brøk
Brøk der teljar og nemnar sjølve er brøkar
Ekte brøk
Brøk der teljaren er mindre enn nemnaren
Uekte brøk
Brøk der teljar er større enn nemnar
brøkdel
SUBSTANTIV
Del av ei eining uttrykt som brøk
Liten del
Få att berre ein brøkdel av utgiftene
brøkrekning
SUBSTANTIV
Rekning med brøk
brøkstrek
SUBSTANTIV
Strek mellom teljar og nemnar i ein brøk