bokmålsordboka
teller
SUBSTANTIV
Den delen av en brøk som står over brøkstreken; motsatt nevner
Person som teller; telleverk
tellerskritt
SUBSTANTIV
Tidsenhet som en telefonsamtale takseres etter
tellerør
SUBSTANTIV
Rør fylt med gass som en bruker for å påvise ioniserende stråling
telle
VERB
Norrønt telja
Slå fast hvor mange enheter det er av noe i en mengde
Telle bøkene i hylla
Telle igjennom, over, etter for å se om det stemmer
Telle dagene til avreisen (holde regning med)
Hennes dager er talte (hun dør snart)
I uttrykket
Telle på knappene
Nevne tall etter hverandre
Telle til tolv
Telle takten
Telle en løper inn (til mål) (om sportskommentator, speaker: telle tiden høyt sekund for sekund i innspurten)
Tillegges vekt, være av betydning eller verdi
Gjøre en innsats som teller
Telle med i selskapslivet
Som adjektiv i presens partisipp:
Idr: beste resultat, poengplass, mål og lignende
Tellende resultat
Flokken teller sju dyr
nynorskordboka
telle
SUBSTANTIV
Norrønt þella; av toll
(ungt) bartre