bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Lavtysk ‘brudd’; beslektet med brekke
Sykelig tilstand der et organ, særlig en tarm, kommer ut av sitt normale leie
Pungbrokk, navlebrokk
SUBSTANTIV
Bind til å klemme tilbake en brokk med
SUBSTANTIV
Fra tysk; beslektet med brekke
Særlig i flertall: bruddstykke
Hun siterte brokker av et dikt
SUBSTANTIV
Av it. flertall av broccolo ‘groe av kål’
Mørkegrønn blomkållignende grønnsak; Brassica oleracea var. italica
nynorskordboka
brokk
SUBSTANTIV
Frå lågtysk ‘brot’, samanheng med II brekke
Sjukleg tilstand der eit organ, særleg ein tarm, kjem ut av det normale leiet
brokkband, brokkbind
SUBSTANTIV
Bind til å klemme attende brokk med
brokkoli
SUBSTANTIV
Av it. fleirtal av broccolo ‘groe av kål’
Mørkegrøn blomkålliknande grønsak; Brassica oleracea var. italica