bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Lavtysk ‘brudd’; beslektet med brekke
Sykelig tilstand der et organ, særlig en tarm, kommer ut av sitt normale leie
Pungbrokk, navlebrokk
Ordforklaring
Hva betyr brokk?
Brokk er en sykelig tilstand der et organ, særlig en tarm, kommer ut av sitt normale leie. Dette kan skje fordi det er en svakhet eller åpning i bukveggen eller rundt organet som tillater at det stikker ut. Brokk kan forekomme hos både barn og voksne og kan manifestere seg som en synlig kul eller hevelse under huden, spesielt når man presser eller anstrenger seg. Brokk kan være smertefullt og kan noen ganger kreve kirurgisk reparasjon for å unngå alvorlige komplikasjoner.

Eksempler:
1. Legen diagnostiserte ham med et brokk i lysken, og anbefalte at han skulle få kirurgisk behandling.
2. Etter å ha løftet tunge gjenstander, kjente hun en skarp smerte i magen som viste seg å være forårsaket av et brokk.
3. Et spedbarn kan ha et medfødt brokk som krever medisinsk oppfølging.
4. Brokk kan oppstå som en bivirkning av anstrengende aktiviteter eller tung løfting.
5. Kvinnen opplevde betydelig lettelse etter at hun gjennomgikk vellykket kirurgi for å fikse brokket sitt.
Dato for generering: 02.12.2023