Ordet "dur" har flere betydninger avhengig av konteksten det brukes i. I musikkteori beskriver ordet "dur" en spesifikk toneart og skalatype med stor ters fra grunntonen. Dette betyr at en melodi eller en akkord er i en glad toneart, til forskjell fra den mer melankolske moll-tonearten. Når vi sier at en melodi er i "dur", betyr det at den benytter store terser, kvinter og oktaver, som gir den en mer lyshjertet og optimistisk klang.

I en annen sammenheng kan ordet "dur" også referere til en ensformig eller kontinuerlig måte å gjøre noe på. Dette kan for eksempel brukes for å beskrive at noe gjentas på en monotont eller uvariert måte.

Eksempler:
1. Denne sangen er i dur, og den gir en følelse av glede og optimisme.
2. Etter en lang dag med ensformig arbeid, føltes hverdagen som å være fanget i en dur av rutine.
3. Orkesteret spilte melodien i dur for å skape en lys og feststemt atmosfære.
4. Den monotone lyden av regnet dannet en dur som holdt meg våken hele natten.
5. Kunstneren uttrykte sine følelser gjennom en dur av farger på lerretet.