wordify
bokmålsordboka
ters
SUBSTANTIV
Nederlandsk teer(t)s
Lite (konisk) trestykke som brukes som stopper i øyet på et tau eller til å utvide et slikt øye
ters
SUBSTANTIV
Fra tysk, av latin tertius ‘den tredje’
I musikk intervall på tre tonetrinn; i musikk det øverste av tre tonetrinn
I fekting: hogg eller støt i høyde med ansiktet mot motstanderens høyre side
tersett
SUBSTANTIV
Italiensk terzetto, av terzo ‘den tredje’
Stykke for tre (sang)stemmer
terskel, treskel
SUBSTANTIV
Norrønt þreskǫldr
dørstokk
I overført betydning: grense, overgang
Nedre grense, hindring, minimum som må overstiges før noe kan finne sted
Heve, senke terskelen for medlemskap
Stå på terskelen til
Stå ved begynnelsen av (noe)
Naturlig forhøyning under vann
terskelverdi
nynorskordboka
ters
SUBSTANTIV
Ty. Terz av; lat. tertia, tertius ‘den tredje’
I mus: intervall på tre tonesteg
Tredje tonesteg i diatonisk skala; det øvste av tre tonesteg
Nest djupaste strengen på ei fele; jf kvart og kvint
I fekting: hogg el støyt i høgd med andletet mot den høgre sida til motstandaren
I kortspel: rekkje av tre kort etter kvarandre i den same fargen
ters
SUBSTANTIV
Nederlandsk teer(t)s, jamfør norrønt tjasna f ‘trenagle’
Liten trekloss brukt som stoppar i eit auge auga ei bukt på tau
Rundt og litt konisk trestykke til å runde eller vide ut eit auge auga med
Spissa trepinne brukt som reiskap
(tre)nagle
Hardt og tungt slag
tersett
SUBSTANTIV
Italiensk terzetto av terzo ‘den tredje’; jamfør ters
Stykke for tre (song)røyster
tersin
SUBSTANTIV
Italiensk terzina
Trelinja strofe med femfota jambar der den første og tredje verselinja rimar på den andre i førre strofa