"Appell" kan referere til en sterk oppfordring eller en kort agitatorisk tale som har som mål å påvirke eller mobilisere mennesker til handling. Det kan også bety evnen til å appellere eller ha kraft til å påvirke andre. I en juridisk sammenheng refererer "appell" til en anke, og brukes i uttrykk som "appellfrist" og "appellinstans". I tillegg kan "appell" også referere til et lett slag i gulvet med foten, som brukes i fekting, gymnastikk eller for å markere takten under marsjering. I militærstell kan "appell" referere til et samlingssignal eller en oppstilling. Til slutt kan "appell" også referere til evnen en hund har til å lystre.

Eksempler på bruk av "appell" i setninger:

- Politikeren holdt en lidenskapelig appell om viktigheten av å ta vare på miljøet.
- Skuespillerens talent og karisma ga ham en stor appell blant publikum.
- Etter å ha blitt dømt i tingretten, bestemte han seg for å sende inn en appell til høyesterett.
- Under fektekampen ga hun et kraftig appell i gulvet for å markere angrepet.
- Soldatene responderte raskt på appellsignalet og stilte seg opp i formasjon.
- Hundeeieren var imponert over hundens appell og evne til å følge kommandoer.