wordify
bokmålsordboka
anke
SUBSTANTIV
Av anke
klage, klagemål, innvending
En anke mot noen
I jus: krav om at en dom eller avgjørelse skal inn for en høyere instans; appell
Forkaste en anke
Inngi anke
Gå til ordforklaring for "anke"
anke
VERB
Trolig sammenfall av lavtysk anken og norrønt aumka; beslektet med ynke
Være urolig, engstelig (for); frykte
Anke seg
Jamre seg
Ligge og anke seg i søvne
klage (over, på)
I jus: kreve (en dom, avgjørelse) inn for en høyere rettsinstans; appellere
Anke over straffeutmålingen
Anke dommen i tingretten til lagmannsretten
Gå til ordforklaring for "anke"
ankedomstol
SUBSTANTIV
domstol som en kan anke til
Gå til ordforklaring for "ankedomstol"
ankefrist
SUBSTANTIV
frist for å anke en dom eller kjennelse
Gå til ordforklaring for "ankefrist"
nynorskordboka
anke
SUBSTANTIV
Av anke
klage, klagemål, motlegg
Ein anke mot nokon
I jus: krav om at dom eller avgjerd skal inn for ein høgare instans; appell
Retten godtok anken
anke
VERB
Truleg samangliding av lågtysk anken og norrønt aumka; samanheng med ynke
Vere uroleg, ottefull (for); ottast
Anke seg
Jamre seg
Liggje og anke seg i søvne
Angre, trege (på noko)
klage
I jus: krevje (ein dom, ei avgjerd) inn for høgare rettsinstans til overprøving; appellere
Anke over straffeutmålinga
Anke dommen i tingretten til lagmannsretten
ankedomstol
SUBSTANTIV
domstol som ein kan anke til
ankefrist
SUBSTANTIV
frist for å anke ein dom eller rettsavgjerd