wordify
bokmålsordboka
frykte
VERB
Være redd, engste seg, grue (for)
Jeg frykter ikke døden
Frykte det verste
Du har ingenting å frykte
Jeg frykter for at det kan ha tilstøtt henne noe
Brukt som adjektiv
En fryktet motstander
Adlyde og dyrke
Frykte og elske Gud
fryktelig
ADJEKTIV
Fra lavtysk
Skremmende, forferdelig
Det var en fryktelig historie
Det ble et fryktelig oppstyr
Brukt som (forsterkende) adverb: svært
Det vil jeg fryktelig gjerne
Tiden gikk fryktelig fort
nynorskordboka
frykte
VERB
Vere redd, ottast, grue (for), vere uroleg (for)
Dei frykta dette augeblikket
Frykte det verste
Frykte for at det har skjedd ei ulykke
Du treng ikkje frykte
Gje seg under, lyde, dyrke
Frykte Gud
frykteleg
ADJEKTIV
Frå lågtysk
fælsleg, skremmeleg; ovleg, kolossal, veldig
Vêret var frykteleg
Eit frykteleg leven
Brukt som (forsterkande) adverb: svært
Det vil eg frykteleg gjerne
Huset var frykteleg stort