wordify
bokmålsordboka
appell
SUBSTANTIV
Fra fransk; jamfør appellere
Sterk oppfordring; kort agitatorisk tale
Politikeren holdt appell under demonstrasjonen
Rette en sterk appell til styresmaktene
Evne til å appellere; kraft til å påvirke
Ha stor appell
I jus: anke; i ord som appellfrist og appellinstans
Lett slag i gulvet med foten i fekting, gymnastikk eller for å markere takten under marsjering
I militærstell: samlingssignal; samling, oppstilling
Evne som en hund har til å lystre
Hunden har god appell
Gå til ordforklaring for "appell"
appellfrist
SUBSTANTIV
Av appell
ankefrist
Gå til ordforklaring for "appellfrist"
appellant
SUBSTANTIV
Person som appellere; jamfør appell
Fire appellanter holdt tale under markeringen
Gå til ordforklaring for "appellant"
appellativ
SUBSTANTIV
Fra latin; jamfør appellere
I språkvitenskap: betegnelse for en klasse av ting; fellesnavn; til forskjell fra proprium
Appellativer skrives med liten forbokstav på norsk
Gå til ordforklaring for "appellativ"
nynorskordboka
appell
SUBSTANTIV
Frå fransk; jamfør appellere
Sterk oppmoding; kort agitatorisk tale
Politikaren heldt appell under demonstrasjonen
Rette ein sterk appell til styresmaktene
Evne til å appellere; kraft til å påverke
Ha stor appell
I jus: anke; i ord som appellfrist og appellinstans
Lett slag i golvet med foten i fekting, gymnastikk eller for å markere takta under marsjering
I militærstell: samlingssignal; samling, oppstilling
Evne ein hund har til å lystre
Hunden har god appell
appellfrist
SUBSTANTIV
Av appell
Ankefrist
appellant
SUBSTANTIV
Person som appellere; jf appell
Ho var ein av appellantane under demonstrasjonen
appellativ
SUBSTANTIV
Frå latin; jamfør appellere
I språkvitskap: nemning for ei klasse av ting; fellesnamn, samnamn; til skilnad frå proprium
Appellativ blir skrivne med liten forbokstav på norsk