wordify
bokmålsordboka
lystre
VERB
Lavtysk lusteren; beslektet med lyd
Rette seg etter, være lydig mot
Lystre ens minste vink
Lystre blindt
Nå skal du lystre!
Lystre foreldrene sine
Lystre et pålegg
Lystre ordre
lystre
VERB
Av lyster
Fange (fisk) med lyster
Lystre (etter) fisk
lyster
SUBSTANTIV
Norrønt ljóstr, av ljósta ‘slå, stikke’
Gaffelformet fiskeredskap med tinder utstyrt med mothaker til å spidde og slik fange fisk med
nynorskordboka
lystre
VERB
Frå lågtysk og norrønt hlust ‘høyrsel’; samanheng med lyd og ljod
lyde, rette seg etter, vere lydig mot
Lystre blindt
Lystre mor si
Lystre ordre, eit pålegg
lystre
VERB
Av lyster
Fange (fisk) med lyster
Lystre (etter) fisk