wordify
bokmålsordboka
blendende
ADJEKTIV
Av blende
Skinnende, strålende
En blendende skjønnhet
Blendende sollys
Brukt som adverb
Blendende hvit
Blendende vakker
Imponerende
Blendende fotball
Blendende teknikk
Brukt som adverb
Vi er blendende gode
Gå til ordforklaring for "blendende"
blende
VERB
Fra tysk; beslektet med blind
Nedsette synsevnen ved sterk lyspåvirkning
Sollyset blendet henne
I overført betydning: imponere, bløffe
La seg blende av ytre glans
Avskjerme eller dempe en lyskilde
Når bilister møter hverandre i mørket, skal de blende
Vinduene ble blendet på grunn av faren for flyangrep
Farge hårspissene på pelsverk
Gå til ordforklaring for "blende"
nynorskordboka
blendande
ADJEKTIV
Av blende
Skinande, strålande
Eit blendande smil
Brukt som adverb
Blendande vakker
Imponerande
Ein blendande teknikk
Brukt som adverb
Skrive blendande godt
blende
VERB
Frå tysk; samanheng med blind
Valde at synsevna blir mellombels sterkt nedsett eller bortteken på grunn av sterkt skin
Sola blenda bilføraren
Bli blenda av ei sterk lampe
I overført tyding: forville, fortrylle
La seg blende av ytre glans
Skjerme av, stengje for (ei lyskjelde)
Blende for sola
Den møtande bilen blenda ikkje
Farge hårspissane på pelsverk