wordify
bokmålsordboka
imponere
VERB
Fra latin ‘sette, legge i, på, narre’
Gjøre sterkt inntrykk på; fylle med beundring og respekt; jamfør imponerende
Imponere noen
Bli imponert av noe
Jeg ble imponert over hans språkkunnskaper
imponerende
ADJEKTIV
Som vekker beundring og respekt; beundringsverdig
Et imponerende byggverk
Gjøre en imponerende innsats
Oppnå imponerende resultater
nynorskordboka
imponere
VERB
Frå latin ‘setje, leggje i, på, narre’
Gjere sterkt inntrykk på; fylle med beundring og respekt; jamfør imponerande
Imponere nokon
Bli imponert av noko
Eg er imponert over spelarane