wordify
bokmålsordboka
blende
SUBSTANTIV
Fra tysk
Betegnelse for mineraler, særlig sulfider med sterk (blendende) glans
sinkblende
Gå til ordforklaring for "blende"
blende
VERB
Fra tysk; beslektet med blind
Nedsette synsevnen ved sterk lyspåvirkning
Sollyset blendet henne
I overført betydning: imponere, bløffe
La seg blende av ytre glans
Avskjerme eller dempe en lyskilde
Når bilister møter hverandre i mørket, skal de blende
Vinduene ble blendet på grunn av faren for flyangrep
Farge hårspissene på pelsverk
Gå til ordforklaring for "blende"
blender
SUBSTANTIV
Av blende
Innretning til regulering av lysvirkningen i kikkert, fotoapparat og annet
Gå til ordforklaring for "blender"
blendering
SUBSTANTIV
Fra fransk
Skuddsikkert, overdekket rom for anvisere på skyteplass
Gå til ordforklaring for "blendering"
nynorskordboka
blende
SUBSTANTIV
blande
blende
SUBSTANTIV
Frå tysk
Nemning på mineral (særleg sulfid) med sterk, ikkje-metallisk glans
sinkblende
blende
VERB
Frå tysk; samanheng med blind
Valde at synsevna blir mellombels sterkt nedsett eller bortteken på grunn av sterkt skin
Sola blenda bilføraren
Bli blenda av ei sterk lampe
I overført tyding: forville, fortrylle
La seg blende av ytre glans
Skjerme av, stengje for (ei lyskjelde)
Blende for sola
Den møtande bilen blenda ikkje
Farge hårspissane på pelsverk
blendering
SUBSTANTIV
Frå fransk
Skotsikkert rom for mannskapet som steller med skivene på ei skytebane