wordify
bokmålsordboka
bleking, bleiking
SUBSTANTIV
Det å bleke eller bli bleket
Bleking av tenner
nynorskordboka
bleiking
SUBSTANTIV
Det å bleikje bleike bli bleikt
Bleiking av hår
bleiking
SUBSTANTIV
Person som er stakkarsleg; jamfør bleik
Han er ingen bleiking, han har meldt seg frivillig til FN-innsats