bløff | Wordify

bokmålsordboka

SUBSTANTIV

Av engelsk bluff; jamfør bløffe

Usann og villedende framstilling av noe

Alt han fortalte, var bløff

Forsøke seg med en bløff

SUBSTANTIV

Person som bløffe; jamfør -maker

VERB

Av engelsk bluff (verb)

Villede noen bevisst ved å framstille noe annerledes enn det i virkeligheten er

Bløffe om sin identitet

Bløffe seg til seier

nynorskordboka

bløff

SUBSTANTIV

Av engelsk bluff; jamfør bløffe

Usann og villeiande framstilling av noko

Prøve seg med ein bløff

bløffmakar

SUBSTANTIV

Person som bløffe; jamfør -makar

bløffe

VERB

Av engelsk bluff (verb)

Medvite villeie nokon ved å framstille noko annleis enn det faktisk er; narre

Prøve å bløffe tollarane

Bløffe seg fram