bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av engelsk bluff; jamfør bløffe
Usann og villedende framstilling av noe
Alt han fortalte, var bløff
Forsøke seg med en bløff
Ordforklaring
Hva betyr bløff?
"Bløff" refererer til en handling hvor man bevisst gir en usann og villedende fremstilling av noe. Dette kan gjelde en påstand, handling eller situasjon, med hensikt å lure eller villede andre. En bløff benyttes vanligvis for å oppnå en fordel, enten det er i et spill, en forhandling eller generelt i mellommenneskelig interaksjon.

Eksempler på bruk av ordet "bløff" i en setning:
1. Han prøvde å bløffe seg gjennom pokerspillet, men de andre spillerne gjennomskuet ham.
2. Politikeren ble beskyldt for å bløffe om sine tidligere uttalelser i et forsøk på å vinne velgernes tillit.
3. Maskerte menn prøvde å bløffe seg inn på det lukkede arrangementet, men ble avslørt av sikkerhetsvaktene.
4. Hun kunne se gjennom sjefens bløff og visste at han egentlig ikke hadde gjort noe for å fortjene den æren.
5. Etter å ha bløffet om sin identitet, ble bedrageren avslørt og politianmeldt.
Dato for generering: 02.12.2023