bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av blåse
Luftfylt kule festet i overkanten av fiskegarn for å hindre det i å synke og gjøre det lett synlig
bøye av plast eller lignende
Båten er fortøyd til blåsa
Høre blåsa fra fabrikken
Russen blåste i blåsene sine
VERB
Norrønt blása
Om luft: være i strømmende bevegelse
Blåse friskt
Det blåser fra havet
Vinden blåser mot land
Om vind: få noe til å velte eller til å fare gjennom lufta
Vindkastet blåste bussen av veien
Bli ført av vinden eller en annen luftstrøm
Hatten blåste på sjøen
Taket blåste av huset
Puste ut gjennom munn eller nesebor; fnyse
Oksen blåste i nesen
Blåse sigarrøyk ut i rommet
Han bare blåste av det jeg sa (avfeide det jeg sa)
Frambringe toner eller lydsignaler ved å puste luft i musikkinstrument eller annen innretning
Blåse på horn
Dommeren blåste i fløyta
Blåse en solo
Lage noe ved å la luftstrøm forme en flytende masse
Blåse såpebobler
Blåse glass
Sende ut luftstrøm med et redskap eller annen innretning
Blåse håret tørt med føner
Blåse av
I idrett: avslutte en kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
Dommeren blåste av kampen
Blåse i
Ikke bry seg om
Han blåste i advarselen
Blåse liv i
Få i gang igjen
Blåse opp
Begynne å blåse; blåse stadig kraftigere
Blåse opp til storm
Få til å øke i størrelse ved å blåse inn luft eller annen gass
Blåse opp en luftmadrass
Utvide, forstørre
Blåse opp et fotografi
I overført betydning: gjøre større eller viktigere enn fortjent; overdrive
Hele saken har blitt blåst opp
Blåse rødt
Blåse i alkometer og få positivt utslag
Sjåføren blåste rødt og ble fratatt førerkortet på stedet
Blåse seg opp
Hisse seg opp
Blåse seg opp over ledernes grådighet
Blåse støvet av
I overført betydning: ta opp igjen
Aktualisere
Blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
Blåse ut
Slukke flamme (på lys) ved å blåse på den
Blåse ut et lys
Skjønne hvilken vei vinden blåser
Skjønne hvordan en sak utvikler seg
Vel blåst
Godt gjennomført
Bra utført
En vel blåst valgkamp
Vel blåst, alle sammen!
SUBSTANTIV
Redskap til å blåse luft på varmen med; belg
Dra blåsebelgen for å få nok luft til varmen
Pusten gikk som en blåsebelg
SUBSTANTIV
Musikkinstrument der en får fram toner ved å blåse
Fløyte, klarinett og horn er blåseinstrumenter
nynorskordboka
blåse
SUBSTANTIV
Av blåse
Kule fylt med luft og brukt til fløyt og merke på fiskegarn
bøye av plast eller liknande
Båten låg fortøydd til blåsa
Høyre blåsa frå fabrikken
blåse
VERB
Norrønt blása
Om luft: vere i strøymande rørsle
Det blæs i fjellet
Nordavinden bles gjennom byen
Om vind: få noko til å velte eller til å fare gjennom lufta
Eit vindkast som bles trea over ende
Stormen blæs sand og jord over vegen
Bli ført av vinden eller ein annan luftstraum
Hatten bles på sjøen
Puste ut gjennom munn eller nasebore; ande tungt; fnyse
Oksen frøste og bles
Blåse røyk gjennom nasen
Ho berre blæs av alle rykta (avviser alle rykta)
Få fram tonar eller lydsignal ved å puste luft i musikkinstrument eller anna innretning
Blåse på horn
Domaren bles i fløyta
Blåse til avmarsj
Lage noko ved å la luftstraum forme ein flytande masse
Blåse såpebobler
Blåse glas
Sende ut luftstraum med ymse reiskapar
Blåse håret tørt med fønar
Blåse av
I idrett: avslutte ein kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
Domaren bles av kampen
Blåse i
Ikkje bry seg om
Eg blæs i kva folk meiner
Blåse liv i
Få i gang att
Saka bles liv i gamle politiske motsetnader
Blåse opp
Ta til å blåse; blåse stadig kraftigare
Blåse opp til storm
Få til å auke i storleik ved å blåse inn luft eller annan gass
Blåse opp ein ballong
Forstørre
Blåse opp eit bilete
I overført tyding: gjere større eller viktigare enn fortent; overdrive
Blåse opp dramatiske enkelthendingar
Blåse raudt
Blåse i alkometer og få positivt utslag
Han bles raudt og vart fråteken førarkortet
Blåse seg opp
øse seg opp
Folk som blæs seg opp over politisk satire
Blåse støvet av
I overført tyding: ta opp att
Aktualisere
Blåse støvet av lyntogvisjonane
Blåse ut
Sløkkje flamme (på lys) ved å blåse på henne
Blåse ut lyset
Skjøne kva veg vinden blæs
Skjøne korleis ei sak utviklar seg
Vel blåst
Bra utført
Stemnet er vel blåst
Vel blåst, alle saman!
blåsebelg
SUBSTANTIV
Reiskap til å blåse luft på varmen med; belg
Ein stor blåsebelg som blæs lufta opp gjennom ein haug med glødande kol
Pusten gjekk som ein blåsebelg
blåseinstrument
SUBSTANTIV
Musikkinstrument der ein får fram tonar ved å blåse
Fløyte, klarinett og horn er blåseinstrument