wordify
Tekstoversetter
Tekstoversetter
bokmålsordboka
Se nynorskordboka
blære
SUBSTANTIV
Se bøying
Av samme rot som norrønt blaðra; beslektet med
blåse
Liten boble av luft eller gass i væske eller størknet masse; luft- eller væskefylt utposing, for eksempel i hud eller malingslag; blemme
Poselignende innretning eller organ
Blæra i fotballen
Som etterledd i ord som:
galleblære
,
svømmeblære
,
urinblære
I overført betydning:
hoven
person
Gå til ordforklaring for "blære"
blære
VERB
Se bøying
Danne blære
Maling som blærer
Blære seg
Danne blærer
Lefsene blærer seg
I overført betydning: gjøre seg viktig; skryte
Blære seg med rikdommen sin
Gå til ordforklaring for "blære"
blærebetennelse
SUBSTANTIV
Se bøying
betennelse
i slimhinnen i
urinblære
Gå til ordforklaring for "blærebetennelse"
blærehals
SUBSTANTIV
Se bøying
Nederste del av
urinblære
der urinrøret går ut; jamfør
hals
Gå til ordforklaring for "blærehals"
nynorskordboka
Se bokmålsordboka
blære
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Av same rot som norrønt blaðra; samanheng med
blåse
Lita boble av luft eller gass i væske eller storkna masse; luft- eller væskefylt utposing, til dømes i hud eller måling;
blemme
Poseforma innretning eller organ
Blæra i fotballen
Som etterledd i ord som:
galleblære
,
gallblære
,
svømmeblære
,
symjeblære
,
urinblære
I overført tyding: oppblåsen, viktig og innbilsk person
Han er ei blære
blære
VERB
Sjå bøying
Lage blære
Målinga blærar
Blære seg
Danne blærer
Lefsene blæra seg
I overført tyding: gjere seg viktig
Blære seg med rikdomen sin
blærebetennelse
SUBSTANTIV
Sjå bøying
betennelse
i slimhinna i
urinblære
blærehals
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Nedste del av
urinblære
der urinrøyret går ut; jamfør
hals
Lukk