wordify
bokmålsordboka
bevokte
VERB
Fra lavtysk; av vokte
Holde vakt over
Området bevoktes av en patrulje med hunder
Inngangen er bevoktet
Gå til ordforklaring for "bevokte"
nynorskordboka
vaktar
SUBSTANTIV
Av vakte
Person som held vakt, som har tilsyn med, passar noko(n)
Banevaktar
Fangevaktar
Fyrvaktar
Vegvaktar
Vaktar i dyrehage
Vaktarar for sømd og sed
vaktarrest
SUBSTANTIV
Arrest i eit militært vaktlokale
Få ein refs på tre dagers vaktarrest
vaktavløysing
SUBSTANTIV
vaktskifte
vakt
SUBSTANTIV
Frå lågtysk; samanheng med vake
Det å vake eller vakte
Halde vakt (over noko(n))
Sitje, stå på vakt
Gå av, på vakt (slutte, byrje vakta; jamfør vakt)
Dr. Aasen har vakt i natt (har teneste)
På vakt mot
Påpasseleg (og mistenksam) mot
Tidsrom da ein held vakt, vakttørn
Til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter
Ta siste vakta
Stad, lokale der det blir halde vakt
Melde seg i vakta
Person(ar) som held vakt; vaktmann; jamfør vaktar
Dørvakt
Snikje seg forbi vakta
Gå, stå vakt
Setje ut vakter