wordify
bokmålsordboka
vokte
VERB
Norrønt vakta; av vakt
Holde vakt over, passe på, ha tilsyn med, verne
Vokte inngangen
Vokte noen mot farer
Vakte på
Passe på, holde øye med
Refleksivt: ta seg i akt, passe seg
Vokte seg for hva en sier
Det skal jeg vokte meg vel for
Vokt Dem for hunden!
vokter
SUBSTANTIV
Person som vokter; person som har til yrke å vokte
Banevokter, dørvokter, fangevokter
Fangene rømte fra vokteren
Vokterne i zoologiske hager
Opptre som moralens vokter
vokte buret
Stå i mål; være målvakt; Se: bur
nynorskordboka
vaktar
SUBSTANTIV
Av vakte
Person som held vakt, som har tilsyn med, passar noko(n)
Banevaktar
Fangevaktar
Fyrvaktar
Vegvaktar
Vaktar i dyrehage
Vaktarar for sømd og sed
vaktarrest
SUBSTANTIV
Arrest i eit militært vaktlokale
Få ein refs på tre dagers vaktarrest
vaktavløysing
SUBSTANTIV
vaktskifte
vakt
SUBSTANTIV
Frå lågtysk; samanheng med vake
Det å vake eller vakte
Halde vakt (over noko(n))
Sitje, stå på vakt
Gå av, på vakt (slutte, byrje vakta; jamfør vakt)
Dr. Aasen har vakt i natt (har teneste)
På vakt mot
Påpasseleg (og mistenksam) mot
Tidsrom da ein held vakt, vakttørn
Til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter
Ta siste vakta
Stad, lokale der det blir halde vakt
Melde seg i vakta
Person(ar) som held vakt; vaktmann; jamfør vaktar
Dørvakt
Snikje seg forbi vakta
Gå, stå vakt
Setje ut vakter