wordify
bokmålsordboka
vakte
VERB
Norrønt vakta, fra lavtysk; se vakt; samme opprinnelse som vokte
Stå, ligge og vokte; passe opp
Vakte på en rein
Holde øye (med), stadig se (på)
Vakte på alt som skjer
vaktel
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
Hønsefugl av slekta Coturnix i fasanfamilien, særlig Coturnix coturnix
vakte på
Passe på, holde øye med; Se: vokte
vake
VERB
Samme opprinnelse som våke
Komme opp i, sprette i vannflaten
Fisken vaket etter flua
Flyte, holde seg flytende
Båten vaker fint
nynorskordboka
vakte
VERB
Norrønt vakta, frå lågtysk; av vakt
Passe på, ha tilsyn med, sjå etter; verne
Vakte inngangen
Vakte nokon mot farar
Refleksivt:
I presens partisipp:
Vaktande auge
Vakte seg for
Halde seg unna (noko)
Vakte på
Halde auge med (nokon)
vaktel
SUBSTANTIV
Frå lågtysk
Hønsefugl i familien av fasanfuglar, særleg Coturnix coturnix
vakte seg for
Halde seg unna (noko); Sjå: vakte
vakte på
Halde auge med (nokon); Sjå: vakte