bokmålsordboka
SUBSTANTIV
erkjennelse; viten
Få økt bevissthet om problemene
Mye har forandret seg i folks bevissthet
I bevissthet om mine egne mangler skal jeg være forsiktig med å kritisere andre
Det å kunne oppfatte og forstå omverdenen; våken tilstand
Være ved bevissthet
Komme til bevissthet
Miste bevisstheten
Nedsatt bevissthet i gjerningsøyeblikket
SUBSTANTIV
Endring i bevissthet som oppstår ved visse sykdommer og ved forgiftninger
ADJEKTIV
Som utvider grensene for bevissthet
Bevissthetsutvidende stoffer
nynorskordboka
medvett, medvit
SUBSTANTIV
Det at ein sjølv veit om det ein gjer, tenkjer eller kjenner; tanke(verksemd)
Undermedvett
Hjernen er sete for medvettet
Mangle historisk medvett
Vakne til medvett om noko
Ha ein stor plass i folks medvett
Vaken tilstand, sans og samling
Pasienten kom til medvett att
Miste medvettet
Uvite, svime av
medvettsinnhald, medvitsinnhald
SUBSTANTIV
medvettsløyse, medvitsløyse
SUBSTANTIV
Det å vere medvitslaus; uvett, uvit; tankeløyse
medvetande, medvitande
ADJEKTIV
Som saman med andre veit, er innvigd i ein løyndom
Vere medvetande om noko