bokmålsordboka
uvett
SUBSTANTIV
Grov tankeløshet, uforstand
Uhellet skyldes rent uvett
Bevisstløs tilstand
Falle i uvett
uvette
SUBSTANTIV
Farlig vette
uvetting
SUBSTANTIV
Uvettig person, galning, villstyring
uvettig
ADJEKTIV
Uvettig kjøring på landeveiene
Uvettig framferd
nynorskordboka
uvit, uvett
SUBSTANTIV
Medvitslaus tilstand, svime
Falle, dette, sige i uvit (uvite, dåne)
Liggje, vere i uvit
uvette
SUBSTANTIV
Farleg vette; vond ånd
uvetting, uviting
SUBSTANTIV
uvettigskap, uvettugskap, uvitigskap, uvitugskap
SUBSTANTIV
Det å vere uvitug; uvettingskap