wordify
bokmålsordboka
uvitenhet
SUBSTANTIV
Det å være uvitende
Sveve i lykkelig uvitenhet om noe
Det å være uvitende
Miljøet var preget av fordommer og uvitenhet
uvitende
ADJEKTIV
Som ikke vet om
Være fullstendig uvitende om noe
Som mangler kunnskaper
Uvitende mennesker
uvitenskapelig
ADJEKTIV
Uten vitenskapelig evne eller metode
Han har en svært uvitenskapelig måte å nærme seg problemene på
uvittig
ADJEKTIV
Ikke vittig eller åndfull, umorsom
nynorskordboka
uvit, uvett
SUBSTANTIV
Medvitslaus tilstand, svime
Falle, dette, sige i uvit (uvite, dåne)
Liggje, vere i uvit
uvetting, uviting
SUBSTANTIV
tosk, dåre
galning, villstyring
uvettigskap, uvettugskap, uvitigskap, uvitugskap
SUBSTANTIV
Det å vere uvitug; uvettingskap
uveting, uviting
SUBSTANTIV
Det å uvite