wordify
bokmålsordboka
beveget
ADJEKTIV
Av bevege
begivenhetsrik
Han hadde levd et beveget liv
Følesesmessig preget; grepet, grepen
Ingen kan lese boka uten å bli beveget
Gå til ordforklaring for "beveget"
bevege
VERB
Fra lavtysk
Flytte på, bevege på
Vinden beveger bladene på trærne
Bevege seg
Røre eller flytte på seg
Jorden beveger seg omkring sola
Skal vi bevege oss videre?
Hunder har behov for å bevege seg fritt
I overført betydning: flytte oppmerksomheten
Bevege seg utenfor emnet
Gjøre inntrykk på; begeistre
Brevet beveget meg sterkt
Hennes flammende appell beveget hele salen
overtale; tilskynde
Hun greide å bevege ham til å slutte å røyke
Gå til ordforklaring for "bevege"
nynorskordboka
gripe
VERB
Norr. grípa
Ta tak i; trive
Gripe øksa med hendene
Gripe nokon i kragen
Gripe ballen i lufta
Gripe tak i noko
Gripe om noko
Gripe an
Ta fatt på
Gjere
No veit vi korleis vi skal gripe dette an
Gripe etter
Strekkje seg etter
Gripe etter mobilen
Kome med; nemne
Gripe etter høvelege orsakingar
Gripe inn
Gå imellom
Ta affære
Dei vågar ikkje å gripe inn
Han greip inn og fekk stoppa slåstkampen
Gripe inn i kvarandre
Passe inn i kvarandre
Tannhjula grip inn i kvarandre
Ha samanheng med kvarandre
Dei to debattane grip inn i kvarandre
Gripe om seg
Breie seg
Auke i omfang
Finanskrisa greip om seg
Gripe seg i noko
Brått bli klar over at ein er eller gjer noko
Han greip seg i å vere fæl mot dei
Gripe til
Ta i bruk
Ty til
Gripe til våpen
Gripe ut av lufta
Påstå noko ein ikkje har grunnlag for
Argumentet er ikkje gripe ut av lufta
fakke
Gripe tjuven på fersk gjerning
Gripe nokon i fusk
I overført tyding: gjere bruk av
Gripe sjansen
Gjere sterkt inntrykk på; røre, fengsle, skake opp; jf gripande og gripen
Filmen greip meg
Vere sterkt gripen av noko
gripebrett
SUBSTANTIV
brett oppå halsen på visse strengeinstrument (under strengene)
gripeevne
SUBSTANTIV
Evne til å få feste
Bildekk med god gripeevne
gripefot
SUBSTANTIV
Lem hos visse dyr brukt til å gripe med