bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av betjene
Underordnet funksjonær eller person som innehar et embete
Betjentene i resepsjonen
Vakthavende betjent
VERB
Etter tysk bedienen; av tjene
Gi service, hjelp; ekspedere
Betjene kundene
Betjene seg selv
Ivareta driften; bruke, passe, operere
Maskinen er enkel å betjene
Ha kompetanse til å betjene utstyret
Brukt som adjektiv:
Ei betjent hytte
Bensinstasjonen er betjent fra klokka 7 til klokka 19
Betjene seg av
Nytte, bruke
Nedbetale, betale renter og avdrag (på gjeld, lån)
Ikke ha større lån enn en kan betjene
nynorskordboka
betjent
SUBSTANTIV
Av bm. betjene; jf betene
Underordna funksjonær el person i embetsstilling
Betjent i teneste
Betjent i politiet