bokmålsordboka
tjene
VERB
Norrønt þjóna, þéna
profittere; ha inntekt, motta penger for utført arbeid
Han jobber hardt og tjener godt
Tjene til livets opphold
Tjene på andres nød
Alle er vi tjent med at vi blir enige
Være tilsatt
Tjene som hushjelp
Tjene på en gård
Stille seg selv til disposisjon
Tjene fedrelandet
Jeg og min ætt, vi vil tjene Herren (Josva 24,15)
Fungere som
Kottet får tjene som loftsbod så lenge
Det tjener deg til ære (er til ære for)
Tjene til
Ha som hensikt, være godt for (noe)
tjener
SUBSTANTIV
Norrønt þénari
Person som er ansatt i større hus for å oppvarte herskapet og sørge for praktiske gjøremål som å ta imot besøkende og vise dem til rette, servere og lignende; person som tjener (2) på gård og lignende
I overført betydning:
En folkets tjener
I bibelspråk: underdanig, ydmyk person
Tal Herre, din tjener hører! (1. Sam 3,9)
I edb: server
Filtjener, skrivetjener
tjenerbolig
SUBSTANTIV
Eget hus som tjenerskapet bor i
tjenerfløy
SUBSTANTIV
Del av herskapshuset som tjenerne bor i
nynorskordboka
tenakel
SUBSTANTIV
Seinlatin tenaculum ‘tong’
I typografi: manuskripthaldar
tenalder
SUBSTANTIV
Mest i bunden form eintal: tenåra
tenar
SUBSTANTIV
Norrønt þénari
Person tilsett i større hushald for å varte opp og greie med praktiske gjeremål
Eit herskapleg hus med mange tenarar
Mannleg person tilsett i teneste på gard; tenestdreng, tenestedreng
Person som skal tene nokon; hjelpar
Ein tenar for folket, landet
Herre, tenaren din høyrer! (1. Sam 3,9)
datamaskin som lagrar og leverer innhald til andre datamaskinar
tenarbustad
SUBSTANTIV