bokmålsordboka
bestrebe
VERB
Fra tysk
SUBSTANTIV
Noe en bestrebe seg på; strev, umake, umak
Alle bestrebelser på å komme til enighet var forgjeves
bestrebe seg
legge vinn på, tilstrebe
Bestrebe seg på å være høflig og korrekt
Bestrebe seg på å være et forbilde
Se: bestrebe
nynorskordboka
strevar
SUBSTANTIV
stø som står på skrå
Person som arbeider trutt for noko
Bakstrevar
Målstrevar
Person som omsynslaust prøver å kome seg fram
streval
ADJEKTIV
strev
SUBSTANTIV
Av streve
Hardt arbeid; røyning, slit
Etter mange års strev lykkast det
Slit og strev
Ha eit svare strev med
Målmedvite arbeid; møde, umak
Bakstrev
Fridomsstrev
Målstrev
streve
VERB
Frå lågtysk
Stø (på skrå frå sida)
Setje på ei skorde til å streve imot
Arbeide hardt, slite
Dei streva og sleit heile livet
Streve lenge med å få bilen i gang
Gjere seg umak
Streve etter
Leggje vinn på å nå