wordify
bokmålsordboka
bero
SUBSTANTIV
bero
VERB
Av tysk beruhen, av ruhen ‘hvile’
Forbli uavgjort; vente, hvile
La saken bero
Vi lar det bero med dette
Befinne seg, være
Sakspapirene beror hos formannen
Henge sammen med, skyldes
Det må bero på en feiltakelse
Komme an på, avhenge av
Det beror på deg selv
Beroende på
Avhengig av
Gå til ordforklaring for "bero"
berolige
VERB
Fra tysk; av rolig
tilfredsstille; dempe; trøste
Det beroliger meg å høre det
Berolige noen
Gå til ordforklaring for "berolige"
beroligende
ADJEKTIV
betryggende, trøstende
Beroligende middel (sedativ)
En beroligende opplysning
Brukt som adverb
Snakke beroligende til en
Gå til ordforklaring for "beroligende"
nynorskordboka
vente
SUBSTANTIV
Av vente
I uttrykk
Det er storm i vente
I vente
Som kjem, i kjømda
Ha i vente
Kunne sjå fram til (noko)
ventedag
SUBSTANTIV
Dag da ein ventar
Lange ventedagar før reisa
ventehall
SUBSTANTIV
Av hall
Jamfør venterom
ventekjole
SUBSTANTIV
mammakjole