bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Noe som styrker eller viser riktigheten av noe
En overbevisende bekreftelse av Einsteins teori
Bekreftende erklæring; stadfestelse
Motta en bekreftelse av påmeldingen til kurset
Aksept og anerkjennelse
Behovet for å få bekreftelse på egen verdi
VERB
Fra lavtysk ‘gi kraft’
Bevitne riktigheten av; erkjenne
Rett avskrift bekreftes
Meldingen er ennå ikke bekreftet
Bekrefte dåpsløftet sitt
Dette bekrefter mitt inntrykk
Unntaket som bekrefter regelen
ADJEKTIV
Som uttrykker enighet; samtykkende
Et bekreftende svar
Brukt som adverb
Nikke bekreftende
Svare bekreftende på spørsmålet
nynorskordboka
bekre
SUBSTANTIV
Norrønt bekri
bekre
VERB
bekrefting
SUBSTANTIV
Få ei skriftleg bekrefting på vedtaket
anerkjenning, verdsetjing
Barn treng bekrefting og oppleving av meistring
bekrefte
VERB
Gjennom bokmål, frå lågtysk
Legen bekrefta at situasjonen var alvorleg
Unntaket som bekreftar regelen