wordify
bokmålsordboka
bekrefte
VERB
Fra lavtysk ‘gi kraft’
Bevitne riktigheten av; erkjenne
Rett avskrift bekreftes
Meldingen er ennå ikke bekreftet
styrke, befeste
Bekrefte dåpsløftet sitt
Dette bekrefter mitt inntrykk
Unntaket som bekrefter regelen
Gå til ordforklaring for "bekrefte"
bekreftelse
SUBSTANTIV
Av bekrefte
Noe som styrker eller viser riktigheten av noe
En overbevisende bekreftelse av Einsteins teori
Bekreftende erklæring; stadfestelse
Motta en bekreftelse av påmeldingen til kurset
Aksept og anerkjennelse
Behovet for å få bekreftelse på egen verdi
Gå til ordforklaring for "bekreftelse"
bekreftende
ADJEKTIV
Av bekrefte
Som uttrykker enighet; samtykkende
Et bekreftende svar
Brukt som adverb
Nikke bekreftende
Svare bekreftende på spørsmålet
Gå til ordforklaring for "bekreftende"
nynorskordboka
bekrefte
VERB
Gjennom bokmål, frå lågtysk
stadfeste, prove
Legen bekrefta at situasjonen var alvorleg
styrke
Unntaket som bekreftar regelen