bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Norrønt bik, gjennom lavtysk, fra latin pix; beslektet med harpiks
Svartbrun destillasjonsrest av tjære og andre organiske stoffer
Svart som bek
SUBSTANTIV
Etter tysk Pechblende; jamfør bek og blende
Svart, tungt mineral; uraninitt
SUBSTANTIV
En offentlig bekjennelse
Avlegge bekjennelse for presten
Den norske kirke bygger på den augsburgske bekjennelse fra 1530
nynorskordboka
bek
SUBSTANTIV
Norrønt bik, gjennom lågtysk, frå latin pix; samanheng med harpiks
Svartbrun rest etter destillering av tjøre og visse andre organiske emne
Svart som bek
bekar
SUBSTANTIV
Norrønt bikarr, av mellomalderlatin bicarium; samanheng med bakk
bekarblad
SUBSTANTIV
Av bekar
bektråd, bekatråd
SUBSTANTIV
Av bek eller beke
Sy med bektråd