wordify
bokmålsordboka
bek
SUBSTANTIV
Norrønt bik, gjennom lavtysk, fra latin pix; beslektet med harpiks
Svartbrun destillasjonsrest av tjære og andre organiske stoffer
Svart som bek
Gå til ordforklaring for "bek"
bekblende
SUBSTANTIV
Etter tysk Pechblende; jamfør bek og blende
Svart, tungt mineral; uraninitt
Gå til ordforklaring for "bekblende"
bekjennelse
SUBSTANTIV
Av bekjenne
tilståelse
En offentlig bekjennelse
skriftemål
Avlegge bekjennelse for presten
trosbekjennelse; konfesjon
Den norske kirke bygger på den augsburgske bekjennelse fra 1530
Gå til ordforklaring for "bekjennelse"
bekjennelseskirke
SUBSTANTIV
Kirkesamfunn som bygger på en trosbekjennelse
Gå til ordforklaring for "bekjennelseskirke"
nynorskordboka
bek
SUBSTANTIV
Norrønt bik, gjennom lågtysk, frå latin pix; samanheng med harpiks
Svartbrun rest etter destillering av tjøre og visse andre organiske emne
Svart som bek
bekar
SUBSTANTIV
Norrønt bikarr, av mellomalderlatin bicarium; samanheng med bakk
beger
bekarblad
SUBSTANTIV
Av bekar
begerblad
bektråd, bekatråd
SUBSTANTIV
Av bek eller beke
Beka skomakartråd
Sy med bektråd