wordify
bokmålsordboka
bakk
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som bakke
Kort dekk foran på skip (som mannskapet hadde mat- og oppholdsrom under); halvdekk foran på en åpen båt
Gå til ordforklaring for "bakk"
bakke, bakk
SUBSTANTIV
Fra lavtysk og nederlandsk, opprinnelig av middelalderlatin bacca ‘vannkar’
Lite serveringsbrett
Som etterledd i ord som:
brødbakke, brødbakk
(liten) skål, fat, blant annet til matservering for sjøfolk
Krus og bakke
bakk
ADVERB
Fra engelsk; samme opprinnelse som back
tilbake, bakover
Ligge bakk
Ligge med noen seil slik at vinden kommer inn forfra og bremser skuta
Slå bakk
Om seilfartøy: få vinden forfra inn i seilet
Skipperen slo bakk og unngikk kollisjon
Om motorfartøy: sette motoren i revers
Slå bakk i maskinen
nynorskordboka
bakk
SUBSTANTIV
Same opphav som bakk
Stutt dekk framme på skip (som mannskapet opphavleg hadde mat- og opphaldsrom under); halvdekk framme på open båt
bakk, bakke
SUBSTANTIV
Frå lågtysk og nederlandsk, opphavleg av mellomalderlatin bacca ‘vasskjer’
Lite serveringsbrett
I ord som:
brødbakk, brødbakke
(lita) skål, fat, mellom anna til matservering for sjøfolk
Krus og bakk
bakk
ADVERB
Frå engelsk; same opphav som back
attende, tilbake
Liggje bakk
Om seglskip: liggje med nokre segl slik at vinden kjem inn framanfrå og bremsar skuta
Slå bakk
Om seglfartøy: få vinden inn frå framsida
Skipperen slo bakk og unngjekk kollisjon
Om motorfartøy: setje motoren i revers
Slå full bakk i maskinen