wordify
bokmålsordboka
begrunne
VERB
Fra tysk
Oppgi grunn for; grunngi, motivere, underbygge
Begrunne en avgjørelse
Begrunne oppsigelsen
Hvordan vil du begrunne det?
Begrunne et vedtak
Antakelsen er dårlig begrunnet i forskning
Særavgifter som er begrunnet med fordelingshensyn
Brukt som adjektiv
Utarbeide et begrunnet forslag
Ha en begrunnet mistanke om noe
Ha et begrunnet håp om at det skal gå bra
Gå til ordforklaring for "begrunne"
begrunnelse
SUBSTANTIV
Av begrunne
Det som oppgis som grunnen til noe; argument, grunngivning, grunngiing
Hvilken begrunnelse gav han?
Hun gikk med den begrunnelse at hun hadde det travelt
En dårlig begrunnelse
Gå til ordforklaring for "begrunnelse"
nynorskordboka
grunngi, grunngje, grunngjeve
VERB
Gje grunnar for, underbyggje
Grunngi framlegget, søknaden, avbodet
Stille eit grunngjeve spørsmål i Stortinget
grunngiving, grunngjeving
SUBSTANTIV