argument | Wordify

bokmålsordboka

SUBSTANTIV

Av latin arguere ‘klarlegge, bevise’

Utslagsgivende faktor; saksforhold en nevner, utsagn som blir satt fram for å styrke eller svekke en påstand

Ha gode argumenter

Vektige argumenter

Det er ikke noe argument

Det argumentet holder ikke

SUBSTANTIV

Av latin argumentatio

Framføring av argumenter; måte å argumentere på; bevisføring

Saklig argumentasjon

SUBSTANTIV

Det å argumentere; argumentasjon

VERB

Gjennom tysk argumentieren, fra latin

Komme med argument

Argumentere imot noe

nynorskordboka

argument

SUBSTANTIV

Av latin arguere ‘klarleggje, prove’

Saksforhold som blir nemnt, utsegn som blir sett fram for å styrkje eller veikje ein påstand

Ha gode argument

Eit slåande argument

argumentasjon

SUBSTANTIV

Av latin argumentatio

Framføring av argument måte å argumentere på

Sakleg argumentasjon

argumentering

SUBSTANTIV

Det å argumentere; argumentasjon

argumentere

VERB

Gjennom tysk argumentieren, frå latin

Kome med argument

Argumentere for noko