bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Det som oppgis som grunnen til noe; argument, grunngivning, grunngiing
Hvilken begrunnelse gav han?
Hun gikk med den begrunnelse at hun hadde det travelt
En dårlig begrunnelse
Ordforklaring
Hva betyr begrunnelse?
Begrunnelse refererer til det som oppgis som grunnen til noe, enten det er en handling, en avgjørelse, eller en overbevisning. Det kan også referere til de konkrete argumentene eller den logiske forklaringen som støtter opp om en bestemt standpunkt eller handling. En grundig begrunnelse kan bidra til å overbevise andre om gyldigheten av ens standpunkt eller handling.

1. Hun ga en grundig begrunnelse for hvorfor hun valgte å si opp jobben.
2. Læreren ba elevene om å gi en begrunnelse for svaret deres i mattetimen.
3. Det er viktig å ha en solid begrunnelse for hvorfor man velger å stemme på en bestemt kandidat.
4. Advokaten ga en grundig og overbevisende begrunnelse for hvorfor hennes klient var uskyldig.
5. Selgeren var ikke i stand til å gi en tilfredsstillende begrunnelse for hvorfor prisene hadde økt så dramatisk.
Dato for generering: 02.12.2023