bokmålsordboka
grunngi
VERB
Grunngi et forslag
Som adjektiv i perfektum partisipp:
Et grunngitt spørsmål
grunngivning, grunngiing, grunngiving
SUBSTANTIV
Hvilken grunngivning gav hun?
nynorskordboka
grunngi, grunngje, grunngjeve
VERB
Gje grunnar for, underbyggje
Grunngi framlegget, søknaden, avbodet
Stille eit grunngjeve spørsmål i Stortinget
grunngiving, grunngjeving
SUBSTANTIV