bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Begjæring om at straffesaken skal gjenopptas
Begjæring om tvangssalg
nynorskordboka
krav
SUBSTANTIV
Norrønt krǫf, krafa $
Det å krevje (ein rett); fordring; vilkår
Kome med krav om lønsauke
Setje, stille visse krav for å vere med
Gjere krav på
Hevde retten til å krevje
Alle dei tre sønene gjorde krav på arven
Rett til å krevje noko
Ha krav i buet
Innfri krava
Få krav i posten
krav
SUBSTANTIV
Av krave
Heilt nyfrosen is; isnåler
kravbrev
SUBSTANTIV
Av krav
Brev, kort med krav om å betale noko ein skuldar
kravell
SUBSTANTIV
Same opphav som karavell
På skip: langsgåande bjelke mellom to dekksbjelkar