bokmålsordboka
fordring
SUBSTANTIV
Ha små fordringer
Gjøre fordring på noe
Innkassere sine fordringer
Utestående fordringer
fordringshaver
SUBSTANTIV
kreditor; jamfør fordring
fordringskreditt
SUBSTANTIV
Avløserord for engelsk factoring
Finansieringsform der en bedrift selger sine krav til en kredittinstitusjon; fakturakreditt, faktoring
fordringsfull
ADJEKTIV
Et fordringsfullt menneske
nynorskordboka
fordring
SUBSTANTIV
Det å fordre; noko som blir fordra; krav
Uteståande fordringar
fordringshavar
SUBSTANTIV
kreditor; jamfør fordring
fordringskreditt
SUBSTANTIV
Avløysarord for engelsk factoring
Finansieringsform der ei bedrift sel krava sine til ein kredittinstitusjon; faktoring, fakturakreditt
fordringsfull
ADJEKTIV
Ein bør ikkje vere fordringsfull