wordify
bokmålsordboka
banne
VERB
Norrønt banna, opprinnelig ‘lyse i bann, forbanne’; av bann
Uttrykke sterke følelser gjennom tabuord, ofte ord knyttet til religion, kjønn osv.; sverge, bruke ed
Han bannet lavt
Banne og sverge
Banne i kirken
Motsi eller spotte en autoritet eller noe hellig
å motsi lederne var å banne i kirken
Banne på
Være sikker på
Det kan du banne på
Gå til ordforklaring for "banne"
bannord, banneord
SUBSTANTIV
Ord, særlig tabuord, brukt til å uttrykke sterke følelser el understreke et budskap; ed
Han kom med en tirade av bannord og stygge karakteristikker
banner
SUBSTANTIV
Av fransk bannière, av middelalderlatin bandum ‘felttegn’, opphavlig germansk
fane; stridsmerke; samlingsmerke
Kjempe under samme banner
Politiet ba dem fjerne banneret
felt på nettside med kommersiell annonse, eierens logo eller lignende
Klikk på banneret nederst på nettsiden
Gå til ordforklaring for "banner"
bannerbærer
SUBSTANTIV
Person som bærer en fane
Gå til ordforklaring for "bannerbærer"
nynorskordboka
banne
VERB
Norrønt banna, opphavleg ‘lyse i bann’; av bann
Uttrykkje sterke kjensler gjennom tabuord, ofte ord knytte til religion, kjønn osv.; sverje, bruke eidar
Banne og sverje
Han bannar for mykje
Banne i kyrkja
Seie imot eller spotte ein autoritet eller noko heilagt
å seie dette høgt er å banne i kyrkja
Banne på
Vere viss på
Det kan du banne på
bannord, banneord
SUBSTANTIV
Ord, særleg tabuord, brukt til å uttrykkje sterke kjensler eller understreke ein bodskap; eid
Det vart brukt sterke bannord
banner
SUBSTANTIV
Av fransk bannière, av mellomalderlatin bandum ‘feltteikn’, opphavleg germansk
fane; stridsmerke; samlingsmerke
Eit banner heng over gata
felt på nettside med kommersiell annonse, logo til eigaren eller liknande
Banneret øvst på nettsida
bannerannonse
SUBSTANTIV
felt på nettside med kommersiell annonse
Inntektene kjem frå bannerannonsar