bokmålsordboka
VERB
Norrønt banna, opprinnelig ‘lyse i bann, forbanne’; av bann
Uttrykke sterke følelser gjennom tabuord, ofte ord knyttet til religion, kjønn osv.; sverge, bruke ed
Han bannet lavt
Banne og sverge
Banne i kirken
Motsi eller spotte en autoritet eller noe hellig
å motsi lederne var å banne i kirken
Banne på
Være sikker på
Det kan du banne på
Ordforklaring
Hva betyr banne?
Å banne betyr å uttrykke sterke følelser ved å bruke tabuord, som ofte er knyttet til religion, kjønn eller andre sensitive emner. Dette kan inkludere å bruke ed eller sverge, og formålet med banning kan være å uttrykke sinne, frustrasjon, forbauselse eller andre intense følelser. Banning er vanligvis sett på som grovt språk og kan oppfattes som støtende av noen mennesker, spesielt i formelle eller respektfulle sammenhenger.

Eksempler:
1. Han begynte å banne høylytt da han mistet nøklene.
2. Moren min fortalte meg alltid at jeg ikke skulle banne, spesielt rundt andre mennesker.
3. Etter at bilen brøt sammen, begynte sjåføren å banne og klappe motorhetten i frustrasjon.
4. På grunn av den sårende kommentaren begynte hun å banne og skjelle ut personen.
5. Skuespilleren unnskyldte seg for å ha bannet på direktesendt TV.
Dato for generering: 02.12.2023