Norrønt banna, opprinnelig ‘lyse i bann, forbanne’; av bann
Uttrykke sterke følelser gjennom tabuord, ofte ord knyttet til religion, kjønn osv.; sverge, bruke ed
Han bannet lavt
Banne og sverge
Banne i kirken
Motsi eller spotte en autoritet eller noe hellig
å motsi lederne var å banne i kirken
Banne på
Være sikker på
Det kan du banne på
Ordforklaring
Hva betyr banne?
Info
Denne teksten er generert av en kunstig intelligens og kan inneholde unøyaktigheter og feilaktige fremstillinger som ikke samsvarer med virkeligheten.
Å banne betyr å uttrykke sterke følelser ved å bruke tabuord, som ofte er knyttet til religion, kjønn eller andre sensitive emner. Dette kan inkludere å bruke ed eller sverge, og formålet med banning kan være å uttrykke sinne, frustrasjon, forbauselse eller andre intense følelser. Banning er vanligvis sett på som grovt språk og kan oppfattes som støtende av noen mennesker, spesielt i formelle eller respektfulle sammenhenger.
Eksempler:
1. Han begynte å banne høylytt da han mistet nøklene.
2. Moren min fortalte meg alltid at jeg ikke skulle banne, spesielt rundt andre mennesker.
3. Etter at bilen brøt sammen, begynte sjåføren å banne og klappe motorhetten i frustrasjon.
4. På grunn av den sårende kommentaren begynte hun å banne og skjelle ut personen.
5. Skuespilleren unnskyldte seg for å ha bannet på direktesendt TV.