wordify
bokmålsordboka
ederdun
SUBSTANTIV
Førsteledd samme opprinnelse som ær
dun av ærfugl; ærdun
Høsting av ederdun
ederdunsdyne
SUBSTANTIV
Dyne fylt med ederdun
ed
SUBSTANTIV
Norrønt eiðr
Høytidelig erklæring, særlig i retten
Bekrefte med ed
Falsk ed
Avlegge ed
Vitnet gav sin ed på å snakke sant
Ta i ed
La (noen) gjøre ed
kraftuttrykk, bannskap
En saftig ed
Sette i en ed
Eder og forbannelser
nynorskordboka
eidar
SUBSTANTIV
Person frå Eid i Nordfjord
eid
SUBSTANTIV
Norrønt eiðr
Høgtideleg fråsegn eller stadfesting, særleg i retten
Gjere eid på noko
Sverje falsk eid
Vere under eid
Den nye presidenten vart teken i eid
Ta i eid
La (nokon) gjere eid
kraftuttrykk, bannord
Setje i ein eid