wordify
bokmålsordboka
armé, arme
SUBSTANTIV
Gj fr.; av m.lat. armata ‘krigsstyrke’; besl med armere
Om utenlandske forhold: samlet landkrigsmakt; jf hær; til forskjell fra marine
Den røde armé
Den franske armé
Større hærstyrke som er utstyrt slik at den selvstendig kan utføre en militær operasjon
8. armé
Overf: stor mengde, hær
En hel armé av bøssebærere var i sving under innsamlingsaksjonen
arme
VERB
Av arm
armégevær, armegevær
SUBSTANTIV
Av armé
Geværtype som blir brukt som standard av et lands forsvar
Konkurranseskyting med armégevær (1)
nynorskordboka
armé, arme
SUBSTANTIV
Gj fr.; av m.lat. armata ‘krigsstyrke’; smh med armere
Om utanlandske forhold: samla krigsmakt på land; jf hær; til skilnad frå marine og luftforsvar
Den raude armé
Den franske armé
Større hærstyrke under sams kommando med evne til å utføre sjølvstendige militære operasjonar
8. armé
I overført tyding: stor mengd, hop
Kontoret var utstyrt med ein liten armé av sekretærar
arme
VERB
Av arm
Gjere maktlaus; veikje, trøytte (ut)
Krafttaket arma han så han svimra
Arme ut
Gjere fattig
Arme ut folket
armégevær, armegevær
SUBSTANTIV
Av armé
Type gevær som blir brukt som standard av forsvaret i eit land
Konkurranseskyting med armégevær (1)