wordify
bokmålsordboka
kommando
SUBSTANTIV
Fra italiensk; se kommandere bet. 5 fra engelsk
befaling, påbud, ordre
Lese opp en kommando fra sjefen
Lystre kommando
Gjøre noe på kommando
Høyere militærmyndighet
Distriktskommando, overkommando
Myndighet til å gi ordre, lederskap
Lensmannen hadde kommandoen over letemannskapene
Nestkommanderende overtok kommandoen
Mindre gruppe med spesialoppgave(r)
Minekommando, trafikkulykkeskommando
Lett bevæpnet militær avdeling som er spesialtrent for sabotasjeoppdrag, overfall og lignende
kommandobru, kommandobro
SUBSTANTIV
bru, overbygning som skip styres fra
Styrmannen står på kommandobroa
kommandoløp
SUBSTANTIV
Militært hinderløp med blant annet skyting, håndgranatkasting og måloppdagelse
nynorskordboka
kommando
SUBSTANTIV
Frå italiensk, mellomalderlatin, i tyding 4 engelsk av, portugisisk commandar; sjå kommandere
befaling, påbod, ordre
Handle på kommando
Lese opp ein kommando frå sjefen
Lystre kommando
Høgare militærstyresmakt
Distriktskommando
Overkommando
Leiarskap, ansvar, makt som sjef
Ha kommandoen over vaktstyrken
Mindre gruppe med spesialoppgåve(r); kommandotropp; kommandosoldat
kommandoangrep
SUBSTANTIV
kommandoåtak
kommandobru
SUBSTANTIV
bru, overbygg som ein styrer eit skip frå
Den som har vakt som skipsførar, held seg på kommandobrua
kommandolaup, kommandoløp
SUBSTANTIV
Trening i hinderløype for kommandosoldatar