wordify
bokmålsordboka
kommandere
VERB
Gjennom fransk, fra middelalderlatin, av latin kon- og mandare ‘overlate’; jamfør kon-
Beordre, pålegge en å gjøre noe
Sersjanten kommanderte holdt!
Jeg lar meg ikke kommandere
Ha kommando over
Kommandere et kompani
nynorskordboka
kommandere
VERB
Gjennom fransk commander, frå mellomalderlatin, av latin kom- og mandare ‘overlate’
Gje ordre; påleggje nokon å gjere noko; by
La seg kommandere
I militærstell: leie, føre kommando over
Kommandere ein tropp